For første gang på 18 år går avfallsmengden ned. I fjor kastet hver av oss 420 kilo. Det er 14 kilo mindre enn året før, men 183 kilo mer enn I 1992.
For hver tusenlapp som går til forbruk, kaster vi 2 kg avfall.
Om hver norske husholdning gjenvinner et syltetøyglass i måneden, reduseres CO2-utslippet med 2 400 tonn, noe som tilsvarer de årlige utslippene fra cirka 830 bensindrevne biler.
Hvis alle aluminiumsformer ble gjenvunnet, ville det utgjøre 225 tonn aluminium, noe som ville minske CO2-utslippet med 2 250 tonn.
Om hver norske husholdning gjenvinner en isboks i måneden, reduseres CO2-utslippet med 2 000 tonn, noe som tilsvarer de årlige utslippene fra cirka 670 bensindrevne biler.
Med riktig gjenvinning kan vi redusere klimagassutslippene med 5,1 millioner tonn CO2 hvert år. Kilde: SSB
Gjenvunnet papir er i dag en like viktig råstoffkilde for produksjon av avispapir som trevirke.
Om hver norske husholdning gjenvinner en hermetikkboks i måneden, reduseres CO2-utslippet med 2 900 tonn, noe som tilsvarer de årlige utslippene fra over 1000 bensindrevne biler.
For hvert kilo tøy vi samler inn sparer vi miljøet for 4,1 kg CO2. I 2009 ga dette en besparelse på 22,5 millioner kg CO2 sammenliknet med hvis dette tøyet ble brent og folk måtte kjøpe nyprodusert tøy.
Klimanytten av gjenvinning er ikke nasjonal, men global. Gjenvinner vi mer I Norge, minker behovet for jomfruelig råvare et eller annet sted i verden, og da minker også energibruken og CO2-utslippet.
Hver kilo plast vi gjenvinner minsker CO2-utslippet med 1,5 kilo, og sparer to kilo råolje.
Miljøgevinsten av å sortere metall er formidabel: Hver kilo aluminium (folieformer, bokser m.m.) vi gjenvinner gir hele ti kilo mindre C02-utslipp. Kilde: SSB
Plasten du sorterer blir brukt til mange nye plastprodukter som takrenner og rør, potter og plantebrett.
Hvis hver norske husholdning gjenvinner en pakke frokostblanding i måneden, ville det utgjøre 1340 tonn kartong, noe som ville redusere CO2-utslippet med over 2000 tonn.